ULVEN I AKERSHUS

Ulven i akershus

Fri flyt:

Det kommer et ulvepar frem, først en hanne som trer tilbake, og en vordende ulvemor får komme frem. Hun er veldig rolig i sin energi, men viser også en styrke som lyser i øynene hennes. Hun formidler:

Vi føler oss ikke velkommen noe sted i denne tiden. Stadig på flyttefot i trange skoger. Vi kjenner på en tung gamel sorg som får hodet til å henge tungt. Uroligheter, og ønske om ro er sterk.
Jeg har valper i magen og vil bare de skal få et fritt og godt sted å vokse opp.

Vi er en flokk, men er fortsatt selvstendige inni oss.
Vi har en leder, men også vår individuelle kraft i oss.
Vi har en leder, men har allikevel kraften til å velge selv.
Man kan forlate flokken sin, men det er et tøft valg. Et valg for de unge eller for de gamle, eller for de som føler at deres oppgave er utført i den gamle flokken.
Det er et tøft valg å forlate sin flokk. Det er vanskeligere å overleve alene, og tryggheten er ikke den samme lengre. De som tar valget en gang i livet utvider også sin visdom, erfaring og indre kraft meget. (Hun viser at hun selv har gjort dette for tre år siden.)

Familien vår betyr alt for oss. Vi trenger ikke være mange, men vi aksepterer hverandre fult og helt. Vi ofrer alt for familien om vi må.
(Hun viser meg sitt lysende intuisjonschakra, og at det er bånd i forskjellige farger mellom hvert individ i flokken, også forbunnet til himmel og jord. Får en opplevelse av at det ikke er enkelt individ som betyr noe lengre på dette planet, men helheten/ familien og flokken. Som en mor vil ofre sitt liv for sine barns trygghet i enhver sammenheng.)

Vår visdom går i arv fra gamel til ung. Vi vil dele med dere, men det er en utfordring som ligger fra langt tilbake da det ble så meget uttynnet i våre slektslinjer. Store brikker i vårt puslespill ble borte og jobben til vår rase mer utfordrende. Mye er ikke på plass i samspillet mellom oss arter som ”rovdyr”. En del jobb gjennstår.

(Nå viser hun meg et bilde av seg selv som ung, og en eldre ulvetispe som er hennes mormor. De står sammen i en lysåpning i skogen å ser opp på himmelen. Det er fjellskog rundt.)
Min mormor viste meg min visdom å bære vidre:
Kjenn din kraft! Den kommer galopperende ned fra himmelen som en skinnende hest i nordlyset.
Det er din kraft, men lær deg å kjenne den.
Det er opp til oss selv å følge den, bruke den, bære den og vise våre barn og barnebarn at de har også Sin kraft i seg.
Vi har alltid et valg i alt vi gjør, men med dette følger et enormt ansvar også.
Hemligheten i å kjenne sin kraft ligger i å akseptere ansvaret vi har for våre egne valg. Selv når vi lar andre velge for oss i vår flokk, har vi kraften i oss til å velge vår egen vei alltid.
Det er det som er vår indre kraft og som gjør oss selvstendige i en flokk.
Dette er vår unikhet. Vår styrke og visdom.

Det er også vår flokks utfordring i vår tid med trange og små skoger. Det er ikke bare vår leder som leder oss lengre, vi er presset av mange som ønsker å bestemme hvor vi skal leve.
Mange valg er vanskelige, men sett fra vår sjels utkikkspost har vi fulgt våre veier og valg.
Vi står for de fult ut.
Vi ER vår kraft, og det får hver millimeter på kroppen vår til å føle oss i live.

I denne følelsen kan jeg allikevel føle meg trygg i nuet, selv i en utrygg trang skog.
Det er snart vår og jeg vil fortelle deg om mine barn.
(hun viser meg tre valper som vokser opp.)
De har alt vist meg sin oppgave og den er ikke liten.
I det gamle Gaia levde vi alle i pakt med naturen. Vi respekterte hverandre på en måte som gjorde at vi alle kunne leve på samme jord. Mine barn vil bære fram følelsen av dyp empati og relasjonsbevissthet.
Deres sjeler ønsker å spre bevissthet i å bedre forstå relasjoner i naturen. Mellom artslig visdom. Spesielt oss ”rovdyr” i mellom. (viser menneske- rovdyr relasjon)
Det er i sannhet plass til oss alle, så lenge vi alle tar kun det vi trenger, ærer og dyrker Gaia moderjord med empati og takknemlighet. Tillit og respekt.
Vi er alle hennes barn. Vi er alle En flokk og vi er selvstendige i våre valg.
Vi eier vår kraft! Vi er EN.

Etterord:
Dyrene viser oss alltid noe vi trenger å se på. Et tema.
Ulven har kommet inn i et område den egentlig ikke hører hjemme i. Det har skapt mye frykt og kaos blant mennesker som bor i området.
Ulvens naturlige valg ville vært et mye større friere omeråde uten lukten av mennesker.
Den er egentlig ekstremt sky og liker privatlivet aller best.
Jeg valgte å gjøre en kommunikasjon med den, for jeg tror at det er ikke tilfeldig, og at Ulven har et budskap til oss.

Slik jeg ser det etter kommunikasjon med ulvene er at frykten for ulven speiler vår egen frykt for oss selv i flokk føler jeg.
La oss gå i oss selv å lære av det dyrene formidler og viser oss hver dag. Les samtalen med ulven som om den var til deg.

Dagene etter kommunikasjonen ble veldig lærerike for meg. Selv gikk jeg inn i dyp fysisk prossess å renset ut gamle mønstre, der jeg lar meg ubevisst bli påvirket av andres rettelse av meg selv. Jeg oppdaget at jeg lar ”flokken min” bestemme hvordan jeg bruker min kraft. Dermed gir jeg fra meg kraften min! Ulven viste meg at ved å ta ansvar for min egen kraft ville det bli balanse i meg om mitt liv.

Så ser jeg utover og oppdager at samfunnet oppfører seg som flokker mot hverandre hele tiden.
Fra barn på lokal skolene, gjeng opprør, til politikere og store religionsgrupper. Vi er ute av balanse. Det er lett å følge flokken vår. Slippe å ta ansvaret for våre egene handlinger og følelser.
Ulven kommer inn i vårt samfunn og formidler det positive ved å leve sammen, men minner oss også om ansvaret vi har for oss selv og vår egen kraft.
Ulven minnet meg på det beste av begge deler. Ja, stå sammen som en ENHET, men ikke for enhver pris. Vi må ta egne valg, så først og fremst må vi nå finne vår egen kraft og ta ansvaret for den fult ut. Ingen tar din kraft fra deg, det er ditt ansvar å holde på den!

Takk